Rooibos har i de siste tiårene fått mer og mer oppmerksomhet, og mange nyter drikken som en perfekt kveldste siden den er en koffeinfri alternativ til grønn eller sort te. Dere har nok hørt om denne mystiske rooibosen selv, og lurer nok på hva det egentlig er. Er det egentlig te? Hva er det som er så spesielt med den? Kan den være også helsebringende?

Nyhet! Julete no. 25 Rooibos i muslin teposer

Hva er egentlig rooibos? 

Roy-boss eller råy-båss, uttales det. Asphalathus linearis, også kjent som rooibos, er en sørafrikansk plante innen erteblomstfamilien. Det er en 1-2 meters lang busk med lysegrønne nåleformede blader. Navnet er afrikaans for “rød busk”, noe som referer til fargen på planten når den tørkes, og når den trekkes ut i varmt vann. Rooibos er naturlig utbredt i Cederbergfjellene i den vestlige Kapp-provinsen i Sør-Afrika, og har lenge vært en populær plante blant de lokale San- og Khoikhoi-stammene. 

Rooibos har spesielt blitt hedret for å ha store mengder antioksidanter, særlig av polyfenoler. Polyfenoler er tilsvarende de helsebringende antioksidantene som produseres i planter, og som vi får i oss når vi for eksempel spiser bær, frukt, grønnsaker og korn. De bidrar til å fjerne radikaler i kroppen; det vil si stoffer som kan forårsake skader på celler og vev. Altså er det disse som assosieres med aldringsprosessen. Grønn rooibos (den ikke-oksiderte) har mer antioksidanter i forhold til den røde. 

“Te”? Er det ikke te? Vel, definisjonsmessig kan vi ikke stille rooibos på lik linje med “vanlige” teer, som sort te, grønn te, oolong, osv. Det er fordi den ikke stammer fra selve teplanten, Camellia Sinensis. På en annen side, ettersom vi trekker og drikker rooibos på samme måte som alle andre teer, kan vi (for konvensjonens skyld) kalle den for te. Midlertidig gjøre det litt lettere for oss selv! 

Dens historiske bakgrunn

Arkeologisk funn tyder på at rooibos-planten, Aspalathus linearis, kan ha blitt brukt i flere tusen, men det impliserer ikke at den ble brygget som te før kolonitiden. Mest sannsynlig ble metoden for å behandle og brygge rooibos utviklet under Sør-Afrikas kolonitid (1652-1815), i hovedsak gjennom nederlenderne som bosatte seg i landet. 

Den utviklede metoden innebar å kutte opp stilkene og bladene, knuse dem med en trehammer, legge dem i hauger for å gjære (oksidere), og soltørke dem til slutt. 

Denne behandlingsmetoden oppsto i kjølvannet av den globale utvidelsen av tehandelen. Europeiske kolonimakter hadde da alt etablert en drikkevane for utsøkt kinesisk og srilankisk sort te, men disse importvarene var svært dyre. Rooibos-te ble derfor ansett som en potensiell og ikke minst en billigere erstatning. 

I hovedsak var det nederlenderne som populariserte rooibos-teen på slutten av 1800-tallet. Likevel var det ikke før på 1930-tallet, kommersiell produksjon av rooibos virkelig trådte i kraft. Særlig etter 1990-tallet begynte den internasjonale etterspørselen å øke, da om lag 29% av landets produksjon gikk til eksport. Rooibos’ popularitet har siden da vokst kraftig på verdensbasis, der planten blir også brukt til matlaging og kosmetikk. 

Status quo

Per dags dato er Sør-Afrika det eneste landet som produserer rooibos, spesifikt i fjellområdene ved Cederberg, der busken er i stand til å vokse fritt. Med tørrvarme somre, våte vintre og en sandholdig jord, byr denne regionen på de optimale forholdene for Aspalathus linearis. I landet finnes det om lag 450 bønder som produserer opptil 15 000 tonn hvert år, og 7000 tonn rooibos blir eksportert til mer enn 30 land. Tyskland, Nederland, Japan, Storbritannia og USA er i dag de største importørene. 

Hvordan produseres rooibos? 

Innhøstingen av rooibos foregår mellom januar og mars, det vil si under Sør-Afrikas sommersesong. Stilkene samt de nåleformede bladene blir håndkuttet, bundet sammen i bunter, og deretter sortert. Dermed kan innhøstingen bli behandlet på to ulike måter, ermed kan innhøstingen bli behandlet på to ulike måter, hvilke resulterer i to hvilke resulterer i to ulike typer rooibos-te: rød og grønn. 

Rød rooibos – den tradisjonelle samt kommersielle formen

De samlede rooibos buntene blir ytterligere småkuttet og delvis most for at oksideringen (altså gjæringen) skal settes i gang. Oksideringen frembringer plantens eteriske olje. Pluss at når oksygenet i lufta reagerer med plantens cellestruktur utvikles det en rikere farge samt smak. Fargen blir rødere, mens smaken blir søtere, fruktigere og mer kompleks. 

Sjekk ut:

• Rooibos Nature Khoïsan
• Rooibos du Hammam
• Rooibos du Lords (Earl Grey-variant)
• Rooibos Spicy Passion (Chai-variant) 
• Rooibos des Vahinés
• Økologisk Detox Sør-Afrika

Grønn rooibos – en nyskapning fra 1990-tallet

Som overskriften antyder, ble grønn rooibos utviklet på 1990-tallet, som en mindre oksidert versjon. Hensikten var å begrense tapet av antioksidanter, noe som vanligvis skjer under gjæringsprosessen. Akkurat som vanlig grønn te, blir grønn rooibos varmebehandlet og tørket med en gang for å stanse oksidasjon. Av den grunn har teen en mer gressaktig og mineralsk smak. 

Sjekk ut:

• Rooibos Green Cape Town

Gradering

I likhet med andre tetyper, finnes det også gradering av rooibos i henhold til kvalitet. Kvaliteten avhenger av mengde blader i forhold til mengde stilker. “Supergrade”, som betegner den høyeste graderingen, inneholder dermed større andel blader. Brygget er dermed dypere, smaken er rikere, og ettersmaken er mindre “støvete”. Høygraderte rooibos-produkter blir utelukkende eksportert til de store importørene i EU, særlig Tyskland som bruker teen til å lage smakstilsatte blandinger. 

Er det feil å drikke den med melk? 

Nei, overhodet ikke! Rooibos kan du drikke enten med melk eller helt uten; valget er ditt! Om det så er en ren eller smakstilsatt rooibos du går får, så er denne røde teen også kjempegod med en skive sitron, litt mynteblader eller en dråpe honning! 

Apropos melk…Har du prøvd rooibos latte? 

Vi kan anbefale deg å lage latte med Rooibos des Vahinés. Du får en rund, kremaktig og søt drikke – perfekt som kos under det kjølige høstværet. 

Slik gjør du: 

Trekk 8g Rooibos des Vahinés i en blanding av 250 mL varmt vann på 95℃ og 250 mL varm melk i 5 minutter. Gjerne dryss på med litt kanel før servering. 

Prøv også:  Alkoholfri Coconut Spicy Passion Smoothie